Om Kveise gård

Kveise var en halvgård og senere kvartgård skilt ut i yngre jernalder mellom Skui og Horni gård. Gården lå tidligere på en forhøyning 200 m vest for dagens gårdstun. Derav navnet; det oldnorske kveisa betyr byll, altså en forhøyning. Gården ble antakelig avfolket ved Svartedauden. Gården var i bruk i 1560. I 1661 var det to brukere på gården. Kveise lå under Nesøygodset og senere under Bærums Verk.

​

Gården ble selveiende i 1726. Fra 1674 hadde Kveise gård tinglyst rett til laksefiske i Sandvikselva. Kveisebråtan ved Persbråtan var en gammel husmannsplass under Kveise. I 1828 hadde Kveise gård 220 mål innmark, med en besetning på 3 hester, 12 kuer og 10 sauer. Det året solgte gården 25 favner ved. Bonden Arne Hågensen Kveise dyrket opp 130 mål jord mellom 1847 og 1883.

​

Kveise har vært mye på handel. I 1939 var gården på 355 dekar, hvorav 155 dekar var jordbruksareal og 270 dekar barskog.

Bonden Ole Aulie hadde 2 hester, 8 kalver, 6 unge og 1 eldre okse, 1 kvige, 12 kyr, 2 sauer, 2 fetesvin og 27 høns. Det ble dyrket 11 dekar bygg, 32 dekar havre, 6 dekar poteter og 6 dekar fôrbete. I frukthagen var det 142 frukttrær og 30 bærbusker.

 

Den delen av gården som ligger ned mot Ringeriksveien, er utparsellert til boliger. I dag drives kornproduksjon.

 

Kilde: ableksikon